Journal - Napló

Beijing-Zhengzhou-Xi'An-Chengdu (Del 3)

Posted on May 13, 2009 at 4:50 PM

I dag skal jeg til XiLing Shan og jeg gleder meg veldig. Men før jeg glemmer alt om han må jeg skrive om en dude i Xi?An. Det kan ha vært det mest varmhjertede mennesket jeg har møtt noen gang, det kan ha vært en ufattelig dyktig skuespiller, han kan ha vært homoseksuell, det kan være han var litt av hvert. Uansett hva det var så tilbrakte jeg mine siste 10 timer i Xi?an med han.

 

 

Til å begynne med ble jeg overveldet av hans gavmildhet. Han insisterte på å gi meg både det ene og det andre. Jeg takket nei til liten nytte. Jeg fikk en utskrevet notatblokk, dagboken hans sa han. ?Jeg har mange? sa han bare når jeg forsøkte å takke nei. Det var en utrolig flott gave og jeg gleder meg til å lese den for å kunne bestemme meg for hva han var for en fyr. Det var verdt den hundre yuan seddelen jeg ga han. Som sagt så er jeg veldig skeptisk til fyren. Han kan godt bare ha vært en god skuespiller, men i så fall fortjener han de pengene for en helvetes forestilling. Historien han fortalte meg om seg selv gikk ut på at han var student, men hadde ikke penger til å komme seg til universitetet. Jeg trodde aldri på den historien, men klarte ikke å dy meg til å tilby han litt penger etter at han hadde gitt meg dagboken. 100 spenn er ikke så mye her i Norge, men det er en god del for ganske mange her i Kina. Det var en del ting jeg la merke til som svekket hans troverdighet Han sa f eks. at han hadde gått 130 kilometer inn til byen fordi han ikke hadde penger, men skoene hans så helt fine ut. Han sa han ikke hadde et sted å sove inne, men klærne hans var helt rene. Han sa han ikke bodde i Xi?an og nettopp var kommet, men han var lommekjent der. Det finnes selvfølgelig forkalaringer ofte, men at han løy om litt av hvert det er jeg ikke i tvil om. Det jeg er usikker på er om den snille gavmilde måten han oppførte seg på utelukkende var et skuespill for å få meg til å bla opp, eller om det var basert på hans sanne natur. Det var nemlig ikke bare meg han var snill mot, det var alle. Men så gikk han over streken, han kjøpte et fotokamera for de pengene jeg hadde gitt han, alle hundre liksom, under det påskuddet at det var så trist at jeg skulle reise og at ville ha ett minne. Han tok bilder non stopp. Nr1 ? Jeg ga han de pengene for å kjøpe togbillett. Nr2 ? Det var flaut å skulle være modell kontinuerlig for denne fyren. Men aller viktigst, jeg skjønte jo hva planen hans var. Han hadde ikke brukt hundre yuan på det kameraet, det var bare det han fortalte meg at det kostet. Nå kunne han spørre meg om mer penger. Jeg sa nei. Han mistet ikke maska, aldri. Han fortsatte å ta bilder, klemme på meg, spørre meg om ting som var for vanskelig og som jeg ikke forsto. Så etter hvert gjorda han mye merkelige greier; som f eks å se på meg, stikke ut tunga lenge og så smile forventningsfullt.

 

Samtidig som han sto på som verst med grimaser og andre plagsomme aktiviteter, hadde jeg vært våken i 22 timer å begynte å bli ganske gretten. Ville i grunn bare helst være fred. Etter hvert spesielt fra denne fyren som jeg begynte å mislike sterkt.  Jeg satt først en time til den egentlige avgangen, så var toget en time forsinket og jeg satt der i avgangshallen og, må jeg ærlig innrømme, hatet. Var trøtt og ville sove, ikke smile se på han og smile for at han skulle kunne ta det endte bilde av meg. Jeg var lei av å si ting bu dong (jeg forstår ikke) til han, lei av å ta armene hans av skuldrene mine, lei av han. Jeg satt å vurderte om dette var det nærmeste jeg ville komme til å kunne slå en Jesus double i ansiktet. Mot slutten så jeg på det som et reelt alternativ. Siste jeg sa til han var at jeg lover å skrive brev. Jeg har adressen hans og kommer nok til å gjøre det, men om han noen gang kommer på besøk, da flykter jeg!

Jeg gleder meg forresten til å lese dagboken hans for å kanskje finne ut om det han sa var sant eller oppspinn.

 

For en fin dass jeg nettopp var på. Her kunne man satt fra seg sekken nede i doen. Så kosta kaffen jeg kjøpte her 40 yuan og da. Kaffe har blitt en av hovedutgiftspostene på denne turen. Gleder meg til den kommer.

-

Da er jeg på fjellet. Startet på 1260 moh i går, nå er jeg på 2650 moh. Her har jeg sovet i absolutt stillhet for første gang på så lenge jeg kan huske. Det er bare to andre folk her oppe. De jobber her og de er av de vennligste menneskene jeg har møtt så langt på denne turen.

Det ble plutselig litt liv her når det kom to familier oppover. Det var en familie jeg tok ?bussen? (bilen) oppover med og som jeg gikk fra i går også en annen som jeg også passerte i går. De kom på hesterygg. Sto nok en del tidligere enn meg. Klokka var vel ti når jeg sto opp og det er et godt stykke ned til neste hytte. La meg forresten før det ble skikkelig mørkt i går, altså har jeg sovet 16 timer i natt! Faen for et fantastisk sted! Husker jeg gikk oppover med et smil om munnen konstant i går. Tenkte at jeg nå var kommer til paradis. Her kunne jeg bodd! Forandring fryder virkelig. Jeg har brutt ut i spontane smil med jevne mellomrom siden jeg kom til dette fjellet. Skulle gjerne blitt her en måned som de andre folkene her, men det blir det dessverre ikke noe av.

 

 

Katten og bikkja har ?standoff?.

 

Uansett om det er veldig fint her, så kjenner jeg at det kribler litt i beina for å komme seg videre oppover mot toppen av fjellet. Har utrolig lyst til å komme meg helt opp til Xi Ling Xueshan, det hadde vært drømmen, men jeg har ikke nok klær. Men får jeg lånt noen.., og noen ski.., og en guide? Da er det i boks. Det hadde jeg også vært villig til å betale en del for. Skal jo egentlig mot Kunming om tre timer toget mitt går da. Men ettersom det er en liten dagstur bare for å komme ned til veien så tror jeg det går dårlig med den billetten. Pytt pytt, hva er vel 200 yuan for en Nordmann i Himalaya fjellene i Sichuan, i Kina. Nå skal jeg ta noen bilder av denne posten før det bærer videre mot neste stopp, 3300 meter over havet.

Er nå på Red Stone Peak. 3314 moh. Det høyeste jeg har vært noen gang. Det er en avtikker fra hovedløypa Er liksom ikke noen vei utenom her. Har ikke kart, sikten er maks tretti meter, det er veldig tett vegetasjon og ikke minst jævlig bratt. En ting er underlig med dette fjellet; det er så godt som vindstille. En gang i blant kommer det et lite pust, men stort sett er det slik at jeg kunne satt fra meg en fjær og den fremdeles være der fem minutter etterpå. Mellom hovedstasjonene hvor man kan kjøpe vann, nudler og småsnaks, sove osv er det en rekke ?Pagota?er? som er utrolig sjarmerende på avstand. De er halvveis forfalt, overgrodd av mose og gjennom tåka er de et fantastisk syn, på avstand. Det som er synd er at det alltid flyter av søppel på disse ekstra fine hvilestedene. Som her på toppen. Det er forresten er bevis på at det ikke har blåst noe særlig her i det siste. Det ligger plast og papir løst opp på toppen av fjellet. Bare den minste vind ville blåst alt søppelet vekk.

 

Nå er planen å forøke å finne noen som kan guide meg opp til Xi ling xueshan. For meg ligger det ønsket på toppen av hylla akkurat nå. Men hvis det ikke går så har det uansett vært rekord med 3314 moh.

Categories: Previous trips / Korabbi utak, Norsk, by Kenneth

Post a Comment

Oops!

Oops, you forgot something.

Oops!

The words you entered did not match the given text. Please try again.

You must be a member to comment on this page. Sign In or Register

0 Comments