Journal - Napló

Beijing-Zhengzhou-Xi'An-Chengdu (Del 1)

Posted on May 12, 2009 at 10:15 AM

(Denne teksten ble skrevet i en liten rød bok jeg hadde med meg under reisen)

 

Da var turen startet. Jeg sitter på toget i Beijing vest stasjon. Vi har ikke avsluttet påstigningen enda, men allerede er det folk som står i midtgangen uten et ledig sete tilgjengelig.

Det kommer til å bli litt av en tur. Har så langt bare en vag plan om at jeg skal til Yunnan via provinser på østkysten før jeg returnerer til Beijing via Chengdu og Xi'an. I morgen tidlig er jeg uansett i Zhengzhou. Sikkert ganske sliten. Trodde nok at det skulle være mye folk, men ikke så mye folk. Siden det visstnok er skolestart på mandag er det smekk fult av folk på alt av transportmidler. En veldig positiv ting er at setene er stilt mot hverandre to og to. Så jeg får i det minste plass til knærne mine rett frem.

 

De som sitter rundt meg driver å diskuterer om de tror jeg forstår kinesisk og jeg tror de er i ferd med å konkludere at jeg ikke forstår noen ting. Tenker jeg venter noen timer og lytter etter baksnakk før jeg åpner kjeften.

-

Mistenker at dette blir siste "hard seat" etappe. Det kommer selvfølgelig an på hvor stor pris forskjellen er, men jeg er villig til å betale en del for å få plass til å strekke meg ut.

Vel fremme i Zhengzhou, det var en smule kjip natt, men det er snart glemt. Jeg skammer meg over å måtte innrømme at Mc Donald's var første stopp etter at jeg kom meg ut fra stasjonen. Det var i hovedsak en ren do som var fristende, men tanken på en kaffe kopp var også medvirkende. Det var uansett er kort stopp der for å drite og lade opp med koffein før jeg tok ti gata igjen.

 

 

Jeg endte opp med en rickshaw type ting som transportmiddel for sightseeing. Fyren var ikke spesielt interessert i å sykle meg rundt på måfå til å begynne med, men etter at jeg tilbøy han 20 kuai for en halvtime hvor jeg skulle sykle så var han ikke lenger vanskelig å be. Resultatet ble mange bra bilder tatt av han med meg foran div monumenter, memorials fra andre verdenskrig osv.

 

Det var uansett fett. Jeg har nå fått meg billett til Wucheng, hvor nå enn det er. Tenkte meg egentlig til Wuhan, men der var det fult. Har spurt en håndfull Kinesere om de kan finne dette stedet på kartet mitt for meg, men så lang har ingen av dem lykkes.

Akkurat nå er jeg i ferd med å avslutte lunsjen og komme meg ut for å bli skikkelig "lei le" (sliten). Har nemlig seng i natt?

-

Politi, Zhengzhou.

Må forklare skriblinga i boka litt. (var tegnet masse tegn og kart og greier i den originale dagboka) Det startet med en tur og to folk som stod å diskuterte ett eller annet med en voldsom tilskuerskare. Det var ikke en opphetet diskusjon vil jeg si, men noe var det som gjorde det hele så spennende for folk. Så jeg ble interessert og stilte meg opp for å se om ikke jeg kunne finne ut hva det hele dreide seg om. Jeg er nå nødt til å bemerke at jeg ikke har sett en eneste utlending i denne byen siden jeg kom i morges. Så det at jeg kom å så på første i løpet av halvt minutt til at alle som hadde sett på de to som stod å diskuterte, nå plutselig stod i en ring rundt meg i stedet. Dette inkluderte etter ganske kort tid også de to som ikke lenge i forveien hadde vært midtpunktet. Jeg ble pepret med spørsmål av det vanlige slaget; "hvor er du fra?", "liker du Kina?", "hvor mye kostet flybilletten?", "tok du tog?!?", "liker du kinesisk mat?", osv.

 

Så var det en innpåsliten fyr som dreiv å maste om at jeg måtte bli med han på en restaurant for å drikke noen øl. Jeg sa nei gjentatte ganger og etter endte gang svarte jeg, ganske høyt, at han heller kunne hente noen øl hit. I det øyeblikket kom det en politimann brøytende gjennom folkemengden. - Spre dere, spre dere. Han spør hva jeg gjør i Zhengzhou, jeg svarer at jeg er på reise og at jeg skal videre i dag. Han sier; kom med meg! Shit, tenkte jeg. Litt bort fra den verste folkemengden, men allikevel så de fleste kan høre det sier han at dette er "huai ren" (dårlige folk) og at jeg burde komme meg av gårde. Han spør hvor jeg skal og tilbyr meg en lift. Jeg vet ikke helt hvem jeg stoler mest på akkurat da så jeg takker insisterende nei og sier det går bra; jeg rusler i stedet.

 

Jeg går i ti minutter før jeg setter meg ned i en park ved ett veikryss. Det tar to sekunder før en gammel mann og barnebarnet hans, tror jeg, setter seg ved siden av meg. Vi har en hyggelig samtale og det er nå det at det blir skrevet i boka. Han er den første jeg møter som sier at Kinesisken min er dårlig, og det ser ut som han mente det, men han har en måte å oppføre seg på som gjør han veldig lett å like. Barnebarnet er forresten veldig søtt og sjarmerende. 7 år. Så kommer det to fyrer til å begynner å prate. De snakker med bred dialekt og er vanskelige å forstå. De spør om det vanlige, men det kommer frem at de vet om politimannen. Altså har de fulgt etter meg. Litt lite elskverdig. Jeg fortsetter å prate, men passer på verdisakene bedre enn til vanlig. Gamlingen og barnebarnet går, samtalen blir mer og mer uutholdelig ? til slutt sier jeg bare "Zou ba" (På tide å dra) Jeg går. Jeg får en "Yi lu shun feng" (til lykke på reisen) slengt etter meg i deg jeg rusler avgårde.

 

 

Følte meg ikke utrygg rundt dem, men det var ubehagelig å være alene sammen med dem p slutten. Spesielt siden han ene av dem hadde en ånde som var helt forferdelig.

Nok om den historien. Det var vist et røft Zhengzhou område jeg var kommet inn i..

Må innrømme at jeg synes folk er hardere her enn i Beijing. Hva gjelder øyekontakt, smiling osv + at jeg gikk forbi et pornomarked på vei fra togstasjonen. Det tviler jeg på at finnes så åpenlyst i Beijing.

 

Jeg har lyst til å fortelle om jævlig irriterende person nr 1 og nr 2. Det handler om spytting. På dette området er det forskjell på folk fra Beijing og så langt, Zhengzhou. Spesielt var det 1 og 2 som ble lagt merke til i dag.

 

Jeg hadde endelig funnet en ledig plass på fontenen utenfor togstasjonen i Zhengzhou, jeg hadde kjøpt pistasj nøtter og var akkurat kommet i gang med spisingen, når de som sitter til høyre for meg reiser seg og blir erstattet av to andre. 1 og 2. De drar opp klyser fra langt nede i drøvelen minst tre ganger i minuttet. Hvis den ene spytter, reagerer den andre umiddelbart og følger på brøkdelen av et sekund senere. %&¤%&. Det blåste... leggen min burde vært høytrykkspylt med Antibac!

 

Men så var jo dette ute da. Det er en ting, men at man kommer inn på togstasjonen legger ikke noen demper på spyttetrangen tydeligvis. Det går rengjøringsfolk rundt konstant med sand som de soper foran seg for å få opp svineriet. Det her er noe jeg aldri ville kunne drømme om å kritisere en kineser for, så dum er jeg ikke. Vi er tross alt i Kina, men jeg kan ikke la være å tenke på hvor mange forkjølelser ++ man kunne unngått hvis de begrenset spyttingen litt.

Categories: Previous trips / Korabbi utak, Norsk, by Kenneth

Post a Comment

Oops!

Oops, you forgot something.

Oops!

The words you entered did not match the given text. Please try again.

You must be a member to comment on this page. Sign In or Register

0 Comments