Journal - Napló

MC tur sommeren 08

Posted on April 23, 2009 at 7:15 PM

Dette er en en samling brev jeg skrev hjem til familie og venner da jeg var på tur med min sårt savnede Yamaha Tenere sommeren 2008.

 

 

 

Det er förste gang siden jeg startet denne turen at jeg har en PC forran meg som jeg kan bruke en stund. Jeg er nä i en liten by ca halvannen time sör for Linz. Det er ville fjell pä alle kanter. Jeg sitter i stua til en utrolig hyggelig dame og hennes datter. Jeg var pä vei ut av et supermarket hvor jeg hadde kjöpt meg litt mat, hun sitter i bilen sin, hun smiler, jeg smiler, sä prater vi. Hun sier at hun liker det jeg driver med, at när hun var ung sä gjorde hun akkurat det samme. Sä hun spör hvor jeg har tenkt ä koke pastaen jeg har kjöpt, hvor jeg har tenkt ä sove. Det finner jeg ut sier jeg. Bli med meg sier hun.

 

Vi pratet om hvor jeg hadde vaert, hvor jeg skulle og litt smäting over et par öl. Nä har jeg spist maten min (som hun forövrig nektet meg ä lage selv fordi hun ble sä forferdet av hvor därlig jeg var til ä lage mat, da jeg forsökte ä putte pölsebitene sammen med pastaen, da sa hun bare "Nein!", dyttet meg vekk og gjorde det beste ut av rävarene jeg hadde kjöpt) og sitter her storfornöyd med internett og det hele. Hörer pä musikk gjör jeg og.

 

Det blir vanskelig ä beskrive turen i korte trekk, jeg har hatt det utrolig kult hele tiden, men jeg skal beskrive ruten litt kort, sä skal jeg fortelle om et par morsomme opplevelser og det som gjorde mest inntrykk. Fra Oslo til Malmö og Aarhus i Danmark gikk pä to dager. De to förste nettene var begge i telt som jeg satte opp "out of sight" ett kvart sted. Var ikke de mest idylliske plassene, men jeg hadde utsikt begge gangene og sov veldig godt. I Aarhus nöt jeg gjestfriheten til Matias Means, en hyggelig ung herremann som til og med lagde frokost til oss pä morgenen. Etter Aarhus gikk turen til vestkysten av Danmark, sör til Tyskland og Dresden. Det ble to netter i telt för Dresden. Jeg ble i Freital, sör for Dresden i tre dager. Men skrev vel kanskje om den familien i sist mail. Var ivertfall en utrolig fin opplevelse ä möte den familien. Etter Freital gikk turen til Praha, en natt der pä herberge, sä nordöst mot en nasjonalpark nordöst i tsjekkia. Der besökte jeg et slott og noe grier, fint omräde. Den natten sov jeg i en hule. Var ganske kult egentlig. Det var det den var kjent for denne nasjonalparken, sandstein og fine steinformasjoner. (jeg ödela ingenting av den fine naturen) Jeg hadde kjört forbi en campingplass og tenkte jeg skulle bare kikke litt rundt for ä se om det var noe annet fint i närheten. Sä ser jeg en liten sti, perfekt for min crosser, vanskelig for vanlige sykler, og langt fra bebyggelse, sä sikkert lit folk i närheten. Jeg kjörte opp og der var denne perfekte soveplassen. Var ekstra morsomt at det var tordenstorm og pösregn den natten, ga opplevelsen det lille ekstra:) Neste dag kjörte jeg noen av de fineste veiene jeg har kjört sä langt. Nord tsjekkia er utrolig vakkert, äs etter äs, det er veldig grönt og "slopy". Vanskelig ä beskrive men jeg hart tatt bilder. Litt sänn Hobbit landskap. Den natten sov jeg i fjellene pä grensa mellom Polen og Tsekkia ved Sumperk. Neste dag gikk turen til Slovakia, rett sör gjennom Tsekkia og helt til Priedvidza i Slovakia. Veldig fin by. Det var en liten by, men den hadde alt, som om den var planlagt ä bli stor, men aldri blitt det. Men pä en bra mäte, den virket ikke tom, bare romslig. Uansett, litt sör for denne byen er det en liten fjellkjede, den försökte jeg ä krysse uten hell. Jeg kom et stykke opp i fjellsida da veien sluttet og ble liten gjörmesti. Der satt det en gjeng og drakk Pepsi. De snakket nesten ingenting engelsk. Jeg forsökte ä spörre om det var mulig ä krysse fjellet her. De forsto ikke, sä jeg pekte pä kompasset mitt, pä sör og pekte. Nei, nei, nei. Sier de. Gjorde det ganske tydelig at dette var ikke mulig. Sä jeg drar frem kartet mitt og tusler opp til der de sitter. (Jeg har funnet ut at det ä spörre om veien, selv om du ikke lurer pä den, er en fantastisk bra icebreaker. De aller fleste jeg spör om veien tar seg tid til ä snakke med meg.) Etter en liten stund har jeg blitt tilbudt öl, vodka, pölse, og snacks i form av et lite salt bröd. Jeg takker höflig ja til alt. Vi spiser og drikker og forsöker som best vi kan ä komunisere. Bruker bäde Engelsk, Norsk, Slovakisk, Tysk og Russisk. Tysk for tall, Engelsk for tiltale, Russisk for "Jeg forstär ikke" eller "jeg forstär" (ya (ni) panimayo) ogsä endel norske eller slovakiske ord som ligner pä hverandre. Det viste seg at det aller letteste ä gjöre seg forstätt om var tekniske ting om sykkelen. Det var de veldig interesert i, og eksperter pä. Tror kanskje at ordforädet for mekaniske ting besto av mange läneord fra engelsk. Det ä forklare hvordan sykkelen var avkjölt, eller hvorfor speedometeret ikke fungerte gikk ivertfall veldig lett. Jeg ble litt fullere enn jeg kanskje burde blitt den kvelden der. Det var en fyr som spanderte vodkashots fortere enn vi kunne drikke dem. Den kvelden som jeg og motorsykkelen ved siden av hverandre. Jeg fikk sove i et rom pä bakkeplan med inngang fra garasjen, da jeg ble vist rommet sier en av dem til meg. "In slovakia some good people, some not good people, machine - in here, no - morning - machine - pffht." Hvis det er uklart hva han forsökte ä si sä er oversettelsen: Ta med deg sykkelen, hvis ikke blir den kanskje borte i löpet av natten. Sä jeg sov av meg fylla med sykkelen trygt ved siden av meg. Var ganske kult ä väkne midt pä natta, litt i täka, lure litt pä hvor jeg er, se sykkelen og smile meg selv i sövn igjen. Jeg har bilder. Neste morgen fikk jeg en ganske spesiell frokost. Det var en pose med ett halvt bröd, en ost pä kanskje et halvt kilo og to stykk lök. Jeg brukte litt lang tid pä ä pakke opp posen for ä fä tid til ä finne ut hvordan jeg skulle angripe dette mältidet. Dette la en av de andre merke til, sä han hentet en diger kniv. Det tok litt tid för jeg fikk opp farten, men etter ä ha spist et par munnfuller gav jeg lös pä frokosten min slik jeg tror det var meningen. Som et eple, bare spis det! Löken og, fikk noen blikk da jeg kuttet en skive av löken. Han ene viste meg med miming at her brukte man ä bare ta seg en bit. Kul fyr. Etter ä ha spist halve posen og pakket sakene mine, inkludert restene av frokosten, sä var det klart for turens störste off road utfordring. Han ene som hadde drukket med oss dagen för, hadde ogsä en xt600 motorsykkel og han ville vise meg en snarvei til neste by jeg mätte gjennom pä vei sörover. Var en fin tur, fikk hilse pä familien hans og för vi var fremme hadde vi fätt fölge av enda en motorsykkel. En av hans venner. Da vi skulle si farvell sä ga han meg en ide til dekorasjon av sykkelen. Han ba meg skrive noe pä sykkelen hans, det gjorde jeg, sä ba jeg han skrive noe pä min toppboks. Sä fra nä av skal jeg be alle jeg blir kjent med pä denne turen skrive noe pä toppboksen min. Videre gikk turen litt frem og tilbake en halv dag da jeg ikke klarte ä bestemme meg om jeg skulle reise öst eller vest. Jeg skal vaere pä Balaton i Ungarn rundt den 20 Juli, sä för det tenkte jeg jeg skulle ta meg en rundtur enten til ukraina, eller til alpene. Det ble alpene. Gjennom Bratislava og Wien. Jeg hadde egentlig planlagt ä overnatte i Bratislava, men alle herbergene var fulle. Sä halv elleve den kvelden bestemte jeg meg bare for ä dra til Wien. men halveis til Wien startet det ä lyne og tordne noe forferdelig. Sä mye lynet det at jeg ikke synes det var trygt ä sitte pä en metallklump. Jeg tok derfor förste avkjörsel av motorveien, förste avkjörsel av den veien igjen og satte opp teltet mitt fortere enn jeg har gjort eller kommer til ä gjöre pä lenge tror jeg. Neste morgen - Wien - alpene. I gär natt sov jeg pä en pension i Wilpalpen, ett raftingsentrum tre timer vest for Wien. Nä sitter jeg som sagt i stuen til en utrolig hyggelig dame, jeg hörer pä Led Zeppelin, er mett, uthvilt (etter godt over 12t sövn pä pension stedet i gär) og er i det hele tatt ganske sä fornöyd.

 

 

Planen videre er ä se alpene og nord Italia frem til jeg skal väre pä Balaton. Kanksje vaere noen dager ved Gardajöen, litt dyrt kanskje, vi fär se. Etter balaton setter jeg kursen sörover, först til kysten av kroatia. Sä fär jeg se om jeg fölger kysten sörover eller reiser lenger innover i landet. Skal ivertfall se Sarajevo. Tyrkia virker ikke sä uoppnäelig lenger, virker mer som det er rett rundt hjörnet. Og det er det jo:)

 

Fuckin Hell! Jeg beklager utrykket, men jeg og Xander har konkludert med at det er den eneste maaten aa beskrive denne turen paa. (Xander er han jeg naa reiser sammen med, han kjorer Honda Transalp, er litt spro, men har et stort hjerte og kjorer veldig forsiktig:) Den siste uken har vaert helt ubeskrivelig fantastisk! Vi kjorte fra Balaton i Ungarn for fem dager siden. Naa er jeg i Sarajevo. Turen har gaatt via Zadar og en nasjonalpark 100km sor for Zadar, saa til kysten nesten ned til Dubrovnik for vi kjorte Nordost igjen gjennom Mostar til Sarajevo. For et land! For en natur! For et folk! Det er helt ubeskrivelig! I gaar natt sov vi under stjernene med panorama utsikt over adriaterhavet, saa kjorer vi hele dagen, bare avbrutt av dukkerter i en elv her eller en bukt der. Jeg er redd jeg har blitt avhengig av denne typen reise. Det er saa mange muligheter hele tiden, du kan se det du vil, naar du vil. For ikke aa nevne selve kjoringen. Det er noen fantastiske veier her nede. Hoye fjell, hav, oyer, daler, sumplandaskap, store byer og smaa landsbyer. Det er saa mange inntrykk aa absorbere at det blir nesten for mye. Han jeg reiser med har ADD, og jeg fortalte ham i dag at jeg er i ferd med aa faa et type ADD annfall selv. Det er saa mye aa see paa, tenke paa, oppleve at det blit nesten for mye av og til. Jeg synger veldig ofte naar jeg kjorer, og jeg smiler stort sett alltid!

Naa er jeg i Kotor i Montenegro. Jeg fikk ikke tid til aa skrive saa mye i Sarajevo og tenkte jeg kunne vente med aa sende den til den var blitt litt lengre. Vi har hatt en helt ubeskrivelig vakker tur fra Jevernitze og hit. Mostar var veldig spennende. Vi kom i snakk med noen ungdommer paa den muslimske siden av byen. Samtalen dreide mot hvordan det hadde vaert under krigen , noen forsokte aa fortelle oss at det er forsoning paa gang og at ting er bedre naa enn det var for fem aar siden f eks. Men samtidig var det minst like mange som virkelig lot oss forsta at de hatet folkene paa den andre siden av elva. De sa det aldri rett ut og alltid med et mil om munnen, men det var ikke noen tvil om at de mente det. Var en ganske sterk opplevelse. I sarajevo sov vi paa en pensjon og kom i prat med en gjeng eldre herrer. Vi pratet lystig lenge, men da samtalen dreide mot krigen ble de veldig alvorlige. Det er en ting aa lese om hvordan det er sivile som lider under en krig, det var noe annet aa hore det beskrevet av disse mennene som var i sarajevo under hele beleiringen. Bare fem meter fra der vi satt var det merke paa veien fra hvor e granat hadde falt. Hus med kulehull er det overalt, ogsaa i kroatia. Spessielt i Bosnia. Interessant er det ogsaa aa hore hva folk her i montenegro har aa si om denne krigen. En fyr vi snakket med var veldig opptatt av hvordan det bare er serbere som blir sendt til Haag. Nok om det.

 

 

Naa er vi som sagt i Kotor. Han jeg reiser med har en venn, denne vennen mener at dette er den vakreste byen i Europa. Det er godt mulig han har rett. Det er som aa vaere i Norge, med hav mellom hoye fjell rett opp fra vannet. Men her har du eldgammel historie, blaagront vann, 40 grader og palmer. Det er virkelig et helt utrolig vakkert sted. Bare litt mange turister. Det er noe drit naar det kommer for mange rike utlendiger paa en plass, det gjor noe med lokalbefolkningen. De blir mindre vennlig innstilt overfor reisende. Tror jeg, det er ivertfall saann jeg opplever det. Her er det ogsaa skikkelig rike turister. Havna er rene St tropez. Kom i snakk med en fra norge paa tur i Yachten sin. Den brukte 900l drivstoff i timen ved maks fart. 900l!!!!!! Jeg kan kjore halve veien rundt jorda paa 900l drivstoff. Og kan man saa bor man? Eller? Jeg har planer naa ser du. Jeg har lyst til aa parkere sykkelen i Tyrkia, komme hjem, jobbe og ordne de papirene jeg trenger, saa fortsette turen gjennom Iran og Pakistan til India. Men pust ut Mamma. Jeg kommer nok hjem selv om jeg har lzst aa gjore det paa denne maaten. Naar man reiser inn til Tyrkia med et kjoretoy saa faar man et stempel i passet som forteller hva du har tatt med deg inn. Tar du det ikke med deg ut igjen kommer du deg vistnok ikke ut igjen uten aa betale toll. Men vi faar see. Planen naa er enten aa ta ferja fra nordkysten av tyrkia til sevastapol i ukraina, saa til de baltiske, helsinki, nordkapp og sor gjennom norge. Spors hvor langt pengene rekker. Bruker lite, men det er jo dyrt med drivstoff, saa pengene triller fort vekk uansett hvor ofte jeg sover under stjernene. I gaar natt sov vi rett ved en kirkegaard. Skummel... ooooo. Var saa sliten etter en lang dag at vi bare la oss til aa sove der. Var et perfekt sted bortsett fra kirkegaarden. Og saa lenge man ikke er lettskremt saa var det ett perfekt sted punktum.

 

 

Veiene vi har kjort de siste dagene har vaert utrolig morsomme. Hovedveien mellom sarajevo og til grensa til montenegro har lavere standard, mye lavere!, enn veien ut til myksvoll. Men med motorsykkel saa er det bare fint. Daarlige veier er morsomme aa kjore, saa lenge det ikke er sand paa veien. Noe det var paa denne, saa vi kjorte ekstremt sakte. Ca 20km nord for Plitvitza, eller noe saant, kjorte vi over fjellet, 2000m, til kysten her i Kotor. Det var en helt fantastisk tur. 60km med aldri mer enn 30m rett strekning, det var bare svinger. Og veien er veldig smal. To og en halv meter kanskje. Kirkegaarden vi sov paa var rett ved denne veien. Vi la oss klokka 9, sto opp ved soloppgang og ikke en eneste bil kjorte forbi. Det er ikke mulig aa beskrive landskapet med ord, jeg har bilder men heller ikke de klarer aa fange magien tror jeg. Det maa bare oppleves. Montenegro er det vakreste landet jeg har sett noen gang. Kanskje med unntak av norge, hehe. Kroatia rangerer ogsaa langt opp paa lista, og bosnia. Alt jeg har sett av balkan saa langt har i vaert helt utrolig vakkert. Og folk her er utrolig vennlige.

I morgen skal jeg ligge paa stranda, nyte utsikten til fjellene og tettstedene langs kysten paa den andre siden til jeg blir varm. Saa skal jeg bade. Saa skal jeg bli varm. Saa skal jeg bade. Hihi. Har blitt noen mil naa, saa vi fant ut at vi skulle hvile litt her i paradis. Da vi forst fikk utsikt ned mot kotorbukta og stoppet for aa ta bilder foreslo vi i kor a bli her noen dager. Det sier litt om hvor fint det er her. Trygt er det og. Jeg glemte solbrillene mine paa setet til sykkelen som var parkert nede i byen her. Tre timer senere kom jeg tilbake og de var der fremdeles.

Vi har kjort forbi geiter, kuer, okser, digre okser med horn, sauer, rev, skilpadder og piggsvin paa veiene her i balkan. Koselig greier. Picture time bruker vi aa si hvis den ene stopper for aa ta et bilde og den andre kommer bort. Ellers blir Fuckin Hell brukt en hel del. Det rett aa slett umulig aa komme paa nye maater aa lovprise utsikter paa naar man blir imponert av noe nytt stott og stadig.

 

Naa skal jeg kjore tilbake til campingplassen og ta meg et nattbad. Hehe. Hihi. I overimorgen kjorer vi til Albania gjennom tiranna og til Makedonia. Det gleder jeg meg til. Det skal vistnok vaere 75000 bunkerser i landet. Sjefen var kompis med div stormakter sporadisk men da han omsider var blitt uvenn med alle ble vist losningen, fuck it, lets build som bunkers. Etter Makedonia kommer vi til aa sette opp farten og komme oss til Tyrkia paa ett par dager. Det gleder jeg meg noe helt sinnsykt til. Tyrkia!!!!! Whiiiiiiihooooo!!!!

 

 

Kvelden for v? forlot Kotor traff v? to andre som var paa tur med motorsykkel. De var paa ve? mot Hellas, ?kke Tyrk?a, men v? skulle samme ve? gjennom Alban?a og Makedon?a saa v? bestemte oss for aa slaa folge de neste to dagene. Hyggel?ge karer. Den ene var fra Polen, den andre fra Osterr?ke. de kjorte l?ke, helt nye BMW R1200, dvs med motorer som var dobbelt saa store som vaare, og tre f?re ganger saa kraft?g. De burde hatt m?ndre motorsykkler. I det m?nste en av dem. V? startet t?dl?g dagen etter og oppdaget fort at de hadde ett mye hoyere tempo enn det jeg eller Aleksander var komfortable med. (skal fortelle mer om hvem aleksander er etterpaa) De maatte vente paa oss hele t?den. Jeg forsokte aa fortelle han ene som kjorte forst hele t?den at det ?kke var noe v?ts for dem aa kjore saa fort, de matte bare vente paa oss hele t?den uansett. Men til ingen nytte. Saa naar v? nermer oss grensa t?l Alban?a blir jeg fobikjort av han fra Osterrike paa en slette, han har stor fart og forsvinner rundt en sving, naar jeg kommer til svingen er det forste jeg ser at han fronter med en bil. Sykkelen spinner rundt og havner i grofta, og fyren, mirakulost, er nesten uskadd. Fikk bare noen smaa kutt paa armen og litt bla og gulfarge. Et under virkelig. Bilen han traff kjorte veldig sakte og det var det som reddet han. Han saa den ca 30 m for sammenstotet, panikkbremset, loste bakhjulet og gikk paa raeva for han sklei inn i bilen og ble kastet til side. Det ble slutten paa den turen for han, vi trodde kanskje vi kunne faa start paa den igjen og kjore sorover til en mekaniker i hellas, men kjolesystemet var kaputt saa det var snipp snapp snute. Synd for han, men kanskje like greit, det reddet kanskje livet hans. Noen mennesker burde ikke ha lov til aa kjore motorsykkel, han er helt klart en av dem. Vi sa farvel morgenen etterpaa og fortsatte sorover alene. Den dagen var helt utrolig fantastisk! Vi kjorte gjennom fire land paa en dag. Startet dagen i Montenegro, saa gjennom Albania og Makedonia til Hellas. Jeg kan prove aa beskrive den turen men det er nesten umulig tror jeg. det maa bare oppleves! Det var utrolig varmt den dagen, saa det var slitsomt, men paa tross var det uten tvil en av de beste dagene jeg har hatt paa denne turen. Helt fantastisk. Albania er virkelig en annen verden. Naar vi krysset grensa, og dette er hovedveien fra nord og inn til hovedstaden Tiranna, saa var de forste fem transportmidlene vi saa to hestekjerrer og tre mopeder. Hovedveien naar vi nermet oss Tiranna var grusvei. Det var noen rundkjoringer hvor trafikken flot fint. Men stort sett var kryssene preget av anarki. Bare kom deg frem der du skal, bruk den plassen du har til raadighet og gi faen i alt annet. Konsentrerte meg noe sinnsykt der inne. Saa naar vi kjorte fra tiranna og mot grensa til makedonia maatte vi over en fjellkjede. Det var den fineste turen vi hadde hatt paa lenge. Et fjelllandskap jeg aldri har sett maken til. Veldig spisse aaser forst, saa fjell som, ja. vanskelig aa beskrive, men fint! Jeg har bilder. Den ettermiddagen spiste vi ved ohrid innsjoen i makedonia, etter at jeg hadde blitt tvunget til aa betale 50 euro i forsikring for aa komme inn i makedonia, jaevlene. Skal egentlig koste ca 10 euro, men de har deg etter ballene naar det ikke er noen andre grenseposter i naerheten og det bare er et firma som tilbyr forsikring der. Men men, jeg kom da gjennom, det er det viktigste. Da vi satt og spiste bestemte vi oss for aa pushe paa litt etter morket ogsaa. Det hadde vaert saa varmt den dagen at det fristet aa kjore litt naar det var lit kjolig. Saa vi kjorte 200 km, krysset inn til Hellas og la oss til aa sove, fulstendig utmattet, bak en buss ombygd til en kafe ved et veikryss paa landsbygda i hellas et sted. Orket ikke engang aa hente soveposen min den kvelden, slang bare ut liggeunderlaget og la meg til aa sove i motorsykkeldrakta. Neste dag, uheldigvis, skulle bli like actionfylt. Vi startet tidlig, hadde kaffe og en liten matbit da vi kom til forste tettsted, saa satte vi avgaarde mot Tyrkia, med et haap om aa rekke til Istanbul, men med Tyrkia punktum som realistisk maalsetning. Etter ca to timer paa veien er vi av de forste til aa ankomme en ulykke. Ingen var kritisk skadd heldigvis. En mann med tre smaa jenter i bilen hadde krasjet paa motorveien, bilen laa paa taket, jentene hadde kommet seg ut, men mannen satt fast og vi var paa en motorvei med fartsgrense 130. Bilen hadde vist kjort godt over fartsgrensa da den punterte og smalt i autovernet. Det var allerede kanskje 10 stykker der, men hvis jeg skal faa lov til aa skryte litt av meg og min kompis, saa var det vi som gjorde mest nytte for oss. Aleksander gjorde en god jobb med aa roe stemningen hos endel folk som ville velte bilen paa rett kjol, med mannen inne i bilen. Han overtalte flokken til aa vaere mer skonsom, selv om han ikke snakker noe gresk. Godt gjort. Jeg fikk et par av grekerne til aa ta seg av jentene, som frem til da hadde staatt helt uten tilsyn. Ba dem snakke med dem, fortelle dem at faren hadde det bra, at ambulanse var paa vei ogsaa videre. Saa tok jeg motorsykkelen min, kjorte et stykke tilbake og sakket trafikken. Stod der i 45 minutter og viftet som en annen politimann. Spesiell folelse og se en bil komme mot deg i full fart paa en motorvei, saa gaa ut i veibanen og dirigere dem ned i fart. Saa jo ut som en purk der jeg stod med mc drakt og gul refleksvest. Jeg er ganske overbevist om at det gikk bra med dem alle fire. Haaper ivertfall det. Etter det var det straka veien mot Tyrkia. Ingen flere ulykker naa. Vi sov paa stranda paa en campingplass den forste natta, veldig deilig, sovne og vokne til lyden av bolger. Dagen etter kjorte vi inn til Istanbul. Det var tung trafikk og vi maatte sjerpe oss i rushtida, klarte selvfolgelig aa time det saa vi annkom istanbul akkurat i rushet, mongo! Men, men. Vi fant et hostel og garsje til sykkelene veldig griet. I gaar og i dag har vi bare chillet. Igjen, Istanbul er et helt utrolig fantastisk sted! Vi har tilbrakt mange timer i tehusene. Drikker tyrkisk te, spiller backgammon og royker vannpipe. Eller vi sitter ute paa gata spiller backgammon og drikker te. Jeg trodde ikke noe paa at det kunne hjelpe paa formen naar det er skikkelig varmt hvis du drikker glovarm te, men det er faktisk tilfelle. Det er skikkelig digg! Saa er det bonneropene, fy faen saa kult det er. Istanbul er full av moskeer, og alle startet bonnene sine nesten samtidig, saa hele istanbul bryter ut i bonn. Virker nesten som de konkurerer med hverandre. Akkurat det er vel ogsaa en ting som ikke kan beskrives, det maa bare oppleves. Jeg har spist mer kebab enn noen gang for! Kebab her er overalt, sykt god og billig. Mmmmmmmmmm. Og fisk. Det sitter folk nede ved bosporus og fisker, saa selger de fisken til folk som staar aa steker ved vannkanten. Du faar helt fersk fisk, nystekt, servert i brod for ti spenn. Sinnsykt god! Og jeg liker egentlig ikke fisk saa veldig godt. Det er noe av det som er saa kult med denne byen, det er folk med boder overalt, selger mais, sotsaker, fersk presset appelsinjuice eller gudene vet hva, folk er kreative, det maa de vaere. Jeg kan forestille meg at hvis du kan gjore buisness paa gata her, saa kan du tjene penger hvor som helst. I dag ble vi faktisk kjent med en teppeselger nede paa basaren. Vi pratet litt. eller rettere sagt gestikulerte, vi pratet ikke noe felles spraak, saa forsokte jeg aa hjelpe dem aa selge tepper. Faen vanskelig. Var umulig aa komme i kontakt med folk naar de vet at du skal selge noe. Men kanskje ikke saa rart at det ikke ble noe salg. Han saa at hvis han selger en eller to tepper paa en uke saa er det bra buisness.

 

Balaton var kjempe bra, skikkelig fint. Vi spiste god mat, drakk endel og pratet masse. Lite volleyball og strand da. Regnet hele tiden mens jeg var der nede, men det tenker jeg ikke noe paa, har faat saa mye sol her nede at jeg regner med aa vaere neger foor jeg kommer hjem. Sykkelen er bedre enn noen gang. Har faatt blaast gjennom systemet alt som var av drit i forgasseren og bensinpumpa og slikt. Saa naa gaar den som ei klokke. Ei ny klokke. Mangler bare speedometer, men det er like greit, saa funker ikke odometeret heller og jeg kan si at den bare har kjort 7000 kilometer selv etter jeg komer tilbake. Aleksander er en fyr fra Arnheim i Nederland. Jeg treff han gjennom et formum paa internett for folk som reiser langt paa motorsykkel. Vi hadde planer om aa reise i mer eller mindre den samme retningen og vi ble enige om aa slaa folge. Han er litt gaern, men en utrolig trevelig type, veldig smart og han kjorer veldig foriktig, saa jeg er glad jeg traff han. Veldig glad, han er en skikkelig trevelig kar. Pluss at det er praktisk aa vaere to. Bare hvis du skal kjope noe mat og ikke er sikker paa om det er trygt aa sette sykkelen utenfor, saa kan den ene passe paa syklene, veldig greit. Ja han kjorer motorsykkel, en Honda Transalp 600. Akkurat like stor motor som min, bare litt kraftigere. to sylinder. min har bare en. Min er finere:}

 

 

 

Saa var det planen da. Hehe, det er jo det som er den morsome biten, aa skrive om hva som kommer til aa skje, eller kan komme til aa skje. Det slaar mimring naar som helst. Plan a er aa finne en baat som kan ta meg fra Sinop, en by ved svarthavskysten i Tyrkia og til Ukraina et sted, for saa aa kjore via Nordkapa til Oslo. Plan b er aa ordne visum til georgia og russland, for saa aa kjore helt til norge gjennom russland, ogsaa via nordkapp til oslo. Plan c er aa reise tilbake gjennom istanbul etter en rundtur i Tyrkia. Saa har jeg uendelig mange versjoner av plan c:} Italia, Romania. Bulgaria, Moldova, Serbia. Alle er land jeg godt kunne tenke meg aa reist innom foor jeg kommer hjem igjen.

 

 

Hvor jeg er mellom den 15 og den 25 august, det avhenger litt av hvilken plan jeg velger, og ikke minst av deg. Hvis jeg finner en ferje til ukraina fra sinop, og du ikke har mulighet til aa komme ned, da tipper jeg at jeg er i tyrkia den 15 og i ukraina den 25. Hvis jeg ikke finner ferje, men faar visum, saa er jeg sikkert paa vei ostover gjennom tyrkia hele perioden. Kanskje allerede i russland innen den 25. Men lite sannsynlig. Hvis jeg ikke faar visum eller baat, da holder jeg meg lenger vest i tyrkia og krysser nok tilbake gjennom istanbul rundt den 20/25. Men som du sikkert skjonner, saa er ingen av disse planene noe jeg foler jeg maa gjore, det er bare ideer om ruter som jeg tror kan bli bra.

 

 

Categories: Previous trips / Korabbi utak, Norsk, by Kenneth

Post a Comment

Oops!

Oops, you forgot something.

Oops!

The words you entered did not match the given text. Please try again.

You must be a member to comment on this page. Sign In or Register

1 Comment

Reply Kaia
4:52 AM on April 29, 2009 
'sĺrt savnede'... har du solgt sykkelen?